fredag 19. august 2011

Landsens kjerring eller urban madam?

Vet ikke helt hvem jeg er eller hva jeg skal bli når jeg blir stor, tragikomisk egentlig, men sånn er det.
Jeg ble født et sted som føltes som en trang gryte, og den eneste grunnen til at tårene silte da jeg flyttet derfra var at jeg måtte forlate min kjære venn Leddy..hunden til min onkel.
Det var både skummelt og godt å komme til den store byen mellom de syv fjell, og det var slett ikke morsomt å være den nye jenten i klassen. Følte meg liten og puslete (og sjenert) i forhold til de andre jentene som hadde tøffe klær og tjukke lag sminke.
Ble mobbet for dialekten også, men det fikset jeg fort..begynte å høre etter når min far en sjelden gang sa noe på sin bergensdialekt, og for å gjøre en lang historie kort ( for det var visst noe annet jeg skulle skrive om) så slapp jeg å bli mobbet etter at jeg hadde gitt sjefsbitsjen en omgang juling. Ja man kødder ikke med en som er født i Norges Chicago, som det den gang ble kalt..he he.

Så tilbake til det jeg egentlig skulle si, hm ja hva var nå det da? Joda det var dette med  å finne seg til rette et sted, nå har jeg bodd vekselsvis landlig og mer sentralt og vet ikke helt hvor jeg hører hjemme. Etter å ha tilbrakt 2 mnd i byn så står det ganske klart for meg at jeg savner å bo sentralt, mest fordi jeg vil nærmere barn og barnebarn, men også fordi det faktisk var deilig å hør folk prate og le eller krangle. Det var herlig å se alle slags mennesker,slå av en prat på gatehjørnet og studere folkelivet. Nå sitter jeg her litt betuttet, det eneste jeg hører her er den pokkers øresusen jeg er plaget med..selv fuglene holder kjeft her.
Kommer nok til å flytte ganske snart, men så er det denne rare lengselen etter å bo på landet, grave i jorden og se ting vokse og gro. Vil så gjerne ha en liten urtehage, eneste ulempen er disse hersens insektene og ekle snegler..nei jeg får vel fortsette å kjøpe urtepotter i butikken. Jaja..på tide å gå i tenkeboksen, egentlig så flyttet jeg mentalt herfra for lenge siden. Vi får nå se hva skjebnen har i bakhånd for meg.